Dette er et av de beste spillene laget til Commodore 64 noensinne. Et legendarisk spill som var ganske revolusjonerende i 1987. Last Ninja hadde ikke mindre enn to oppfølgere og en remix versjon i serien. Dersom du aldri viste dette, vel da vet du det nå. For alle andre der ute, dette er Last Ninja, trenger jeg si mer?
Vel, jeg antar jeg burde det, ettersom det nok er noen av den yngre generasjon som muligens ikke har hørt om spillet.Bortsett fra den flotte grafikken og fantastisk musikk, hadde spillet mange nyskapinger innen spill.Det er et av de første isometriske spill noen gang (kanskje til og med det aller første, men er ikke sikker). Du hadde så sett hele åtte direksjoner å bevege deg i, du kunne hoppe og utføre forskjellige kunster og slag med armer og ben eller med en av de flere ninja-våpen som var i spillet. Du kunne til og med blokkere angrep.Det er mulig at en meny til alt utstyret ikke var fullt så revolusjonerende, men jeg hadde aldri sett et spill hvor du faktisk kan "plukke opp" ting, i andre plattformspill var det nok med at man berørte ting for å plukke de opp.
Historien var litt lengre. Du er Armakuni, et medlem av Ninjutsu, som ble igjen for å vokte over deres alter mens de andre var på øyen Lin Fen. En gang hvert tiende år drar de til øyen for å motta instruksjoner fra Koga pergamenter. Den onde Shogun Kunitoki har tilkalt demoner fra underverdenen som utslettet de andre medlemmene, slik at han kan ta med seg sine egene vakter til øyen for å lære seg kraften av Ninjutsu. Armakuni dro til øyen via en hemmelig rute da han var et barn. Nå må han dra dit igjen, men ingenting er som de en gang var. Så han (det vil si deg) må nå reise gjennom det ukjente alene, hevne sine våpenbrødres død og ta tilbake pergamentet. (Dette var den korte versjon av historien)
Året etter Last Ninja, kom PC versjonen. Alt så ut slik som det gjorde på C64, vel, det meste i hvert fall.Først og fremst var det litt grovt (tunge styringer). Dette var ikke særlig bra ettersom du kommer til å ha en del problemer med å plukke opp ting (du må treffe objektet du vil plukke opp med selve hånden til figuren) og da spesielt når du skal hoppe over vann, lava eller gjørmepytter (hopping er noe av det tyngste i spillet). Du må hoppe på eksakt rett tidspunkt for ikke å mislykkes. Last Ninja var helt greit å spille da det var på C64, (takket være joystick) men ettersom du bruker Num-tastene til å bevege deg på PC versjonen og i og med at figuren fortsetter å bevege seg i samme retning til du velger en annen direksjon eller trykker 5-tasten. Det kan fort vise seg til å bli frustrerende å bevege seg rundt slik som dette, selv det å snu figuren rundt kan fort vise seg til å være et problem.
Dersom du klarer å mestre styringen nogenlunde og ikke er den typen som gir opp lett ved tegn på motstand, så er dette spillet for deg. Selv nå kjører jeg C64 emulatoren for å spille det igjen. Jeg kan fortsatt ikke glemme den første banen hvor du drar ned til steinene for å hente katanaen. Selv om det ser bra ut så kommer du til å erfare noen problemer når du spiller PC versjonen, og det er en virkelig skam. Det faktum at spillet kjøres med PC speaker til lyd så går du glipp av de flotte musikalske emner laget av Ben Daglish.
Den andre delen var litt mer fargerik, inneholdt noen gåter og (nesten) uten områder som gjør deg frustrert.Ikke like legendarisk som det første i serien men fortsatt veldig moro å spille. Armakuni er nå i det tjuende århundres New York, og helt uten anelse om hva som har skjedd. Men en anelse om at hans gamle fiende Kunitoki har noe med det å gjøre, har du ingen grunn til å ta dette med smil. Men Armakuni må være forsiktig, en annen tidsalder mener andre problemer enn tidligere.
Programmererne prøvde virkelig hardt (og var ganske vellykket) i å gjøre hver bane interessant å spille. Når det gjaldt logiske problemer så var det som oftest ett eller annet i ditt nærmiljø som var svaret (korrekte taster, snu figuren i rett direksjon for å klatre stiger osv.), mens andre gang trengte du visse ting for å løse problemet (som oftest en nøkkel).
PC versjonen hadde glatte animasjoner og bedre spillbarhet, så denne gang kunne du lett styre figuren med tastene, hoppe presist og plukke opp ting uten å pådra deg hodepine. Så det viste seg til at Last Ninja 2 er mye mye bedre på PC.
Tro ikke at spillet er let med det første, men etter hvert som du blir bedre med styringene så begynner det å bli greit nok.
Omsider skal det sies at du sitter med et ekte kult-spill med en oppfølger som neppe vil bli glemt. Det var også en tredje del til C64 men den var ikke laget om til PC siden de to andre spillene ikke ble særlig populær i PC versjon.
Ganske synd at PC,er hadde så mange grenser i de tidene. Begge spillene så (og hørtes) my bedre ut på C64 (noe som ikke var særlig overraskende på den tiden) og du vil sannsynligvis ikke få like mye moro ut av PC versjonen. Til tross for det så får spillet den høyeste karakter, og alle andre som har spilt dette vil nok være enig.For alle dere andre så råder jeg at dere prøver det. Dersom det ikke faller i smak så kan du i alle fall vite at du har spilt ennå et gammelt legendarisk spill.
Dear Abandonia visitors: Help us keep Abandonia free with a small donation. Abandonia is like an old gaming arcade with only original games. Abandonia helps you have fun four hours and years. If Abandonia is useful to you, please help us forget fundraising and get back to Abandonia.
