Hostage er nok et utmerket spill fra de gamle tider! Jeg brukte å elske dette spillet (skjønt jeg spilte for det meste C64-versjonen) og det har ikke tapt noe av sin gamle sjarm, både når det gjelder konverteringen til PC og med tanke på alderdomen.
Oppsettet er enkelt. Du har kommandoen over en anti-terror gruppe som trenger å bryte seg inn i en ambassade og frigjøre alle fangene. Du har valget mellom å enten redde alle fangene ut av bygningen eller ganske enkelt skyte ned alle terroristene.
Spillet foregår i forskjellige stadium. Først må du plassere alle skarpskytterene på gunstige plasseringer rundt omkring ambassaden. Kartet vil vise deg plasseringene med en X.
På veien dit må de unngå å bli oppdaget av søkelys, noe som vil føre til et kuleregn og eventuelt bli drept om dem ikke er forsiktig nok. Du kan dukke inn i dør-åpninger, hoppe over gjerder eller ganske enkelt krype under dem.
Så snart alle skarpskytterene er på plass vil et helikopter transportere 3 andre enheter på taket av ambassaden. Disse tre enhetene får oppgaven med å klatre ned siden av bygningen, bryte seg gjennom vinduet og entre ambassaden. Snikskytterene på utsiden følger med vinduene på utsiden, men pass for all del på å ikke skyte ned alle silhuettene du ser, siden noen av dem kan være fanger.
Når du er inne i bygningen må du finne alle fangene og føre dem opp til øverste etasje hvor de kan bli reddet. Pass bare på at du ikke blir skutt på veien. Husk at fanger ikke beveger seg av egen fri vilje, så om du ser en fange som beveger seg er det garrantert en terrorist rett bak ham. Husk også at du kun kan flytte én fange om gangen. En fange vil følge deg automatisk med en gang du får øyekontakt med ham.
Spillet har tre vanskelighets nivåer og flere oppdrag for hvert nivå. Du starter som liautenant, og så snart du har lykkes (det vil si uten å ha mistet liv på et oppdrag) med det vanskeligeste oppdraget (assault) på den graden, så er du inne for en forfremmelse. Problemet er at på neste oppdrag går du igjennom samme spillet enda en gang, bare litt hardere denne gangen (mindre info på kartet og mindre tid). Det er på grunn av denne repeteringen at jeg ikke kunne gi spillet høyeste poeng.
Ellers så benytter spillet seg av fine 16-fargers EGA grafikk og noen enkle lyder. Det har støtte for joystick, og om du spør meg så er det den beste måten å styre spillet (og gir en større nostalgisk følelse til C64-dagene - ihvertfall for meg). Jeg bør nok advare om at du må sette ned syclingen på DOSBox til ca. 580 for dette spillet, ellers går det alt for fort.