Download Tintin on the Moon

Tintin er etter min mening en av de beste tegneserie-samlinger som er laget (sammen med Asterix og Lucky Luke). Det er også blitt produsert tegnefilm-serier av denne berømte figuren, og dermed kunne naturligvis heller ikke dataspill industrien ignorere den. Flere spill som omhandler Tintin er allerede utgitt på flere systemer, men den aller første dataspill-baserte eventyret av Tintin er hva jeg presenterer for dere her. Tittelen er Tintin on the Moon - Tintin på Månen på norsk. Jeg er nok redd for at Tintin fans vil bli litt skuffet over plottet i dette spillet. Selv om det inneholder den rød og hvite måneraketten og manskapet fra "Explores of the Moon"-serien, så har den uheldigvis ikke noe egentlig plot. En mere passende tittel ville vært "Tintin's flykt til Månen", for alt du egentlig gjør her er å prøve å komme dit.

Aller først burde jeg vel nevne at spillet tilbyr et valg av språk. Dette har egentlig ingen innvirkning på noe som helst, bortsett fra språket på skjerm-tittelen rett etter oppskytningen.

Etter oppskytningen tar du over styringen på romskipet og guider det gjennom de 5 faser av skipets vei til månen. På bunnen av skjermen er det en linje som indikerer hvor langt på veien du er kommet.Til venstre er der en boks som viser energi-nivå, og til høyre en boks som viser dine poeng. Så snart du blir tom for energi er spilet over. Så for å kunne holde det gående er det vitalt at du fanger opp energi-tilskudd (de røde rutene som flyr mot deg). Jeg foreslår at du fanger opp mest mulig på tidlig stadium, slik at du har nok når du kommer til de hardere delene av flyturen. De blå runde objektene som flyr mot deg øker poeng-summen din. Det du bør ungå er meteorene (store stener som flyr mot deg).

For hver gang du runder et stadium, må du jakte rundt i raketten for å stoppe all sabotasjen. Onde Boris planter bomber og starter branner rundt omkring det hele. Så du er nødt til å finne brannslukkeren, slukke alle påsatte branner, desarmere alle bombene og fange Boris for at du skal kunne fortsette. Du kan se på venstre side av skjermen om du har brannlukkeren (om den begynner å blinke betyr det at den er tom). Du kan se om noen av dine venner er blitt bundet og du kan se om det er en brann ett eller annet sted ombord (du vil ikke se hvor). På bunnen av skjermen ser du hvor mange bomber som er aktive.

Dine medpartnere kan hjelpe deg på veien. Om dem kommer ut for Boris vil dem binde ham (men han kan også gjøre det samme med dem). For å redde dine venner trenger du bare ganske enkelt å røre dem (det samme gjelder desarmering av bomber). Bare vær forsiktig med å komme borti Boris. Han vil slå deg bevistløs for en stund (og faktisk skyter etter deg). Det du kan gjøre er å spyle ham med skumm fra brannslukkeren, akkurat som du tar ut flammene rundt om kring. Du vil finne bomber plassert på steder som er umulig å nå (f. eks. festet til taket) Da må du slå av gravitasjonen og flyte opp til bomben (du slår av/på gravitasjonen med F1). Prøv å være rask, for jo lenger du lar flammene brenne jo mere energi mister du, og om en bombe eksploderer mister du en betydelig andel av energien. Det er kanskje også greit å vite at du ikke kan fylle på energien mens du vandrer inni raketten.

Og til slutt, om du kommer så langt, så må du lande på månen ved å kontrollere rakett-motorene (du gjør det med med bare enkle trykk).

Selv om dette ikke er noen stor klassiker, så representerer dette spillet veldig spilltypen fra 80-tallet (selv om det kom ut i slutten av tiåret). Oppsettet er enkelt. Spillbarheten består hovedsaklig av to forskjellige arkade-lignende mini-spill. Du må bare spille det om og om igjen for å bli bedre, og til slutt komme igjennom det. Det eneste som da muligens vil få deg til å runde spillet på nytt er utfordringen i å gjøre en bedre slutt-scoring. Det er litt frustrerende at uansett hvor nær du er slutten, om du taper så må du begynne helt på nytt og ganske enkelt gjøre en bedre jobb (med andre ord, ingen lagre-mulighet). Dette er en av de spillene som setter deg klistret forran skjermen til øynene blir helt blodskutte av ikke å blinke, bare for å kunne fange opp alle objektene som flyr mot deg.

Jeg må nesten advare om at selv om dette spillet ble laget i 1989 (i en tid da 16 fargers EGA grafikk ikke var uvanlig i data-verdenen) så bruker den fremdeles CGA 4 fargers grafikk, og kun PC-speakeren's pipelyder, noe som gjør denne DOS konverteringen en av de minst behagelige av dem alle. Alikevel, om du ikke tar deg nær av lyden og den irriterende CGA grafikken, så tror jeg du i hvert fall for en stund vil ha glede av dette spillet.

NB:

Overraskende nok så fungerer spillet bra i windows XP. Jeg var sikker på at alt ville bli for raskt (siden jeg måtte stille DOSBox ned til 480 cycle), så du trenger ikke bekymre deg om kompabilitet. Helt på begynnelsen får du mulighet til å stille inn joystick-tilpasininger. Uheldigigvis var det ikke mulig for meg å få en joystick til å fungere, noe jeg ennå ikke vet hvorfor.